journ

Journalistikk


  • Nye medier (7)
  • Radio (8)
  • Tillit (5)
  • Media dreier seg om menneske som har noko å seia til kvarandre, og formidlar innsiktene objektivt og subjektivt. Journalistar, politikarar og vanlege folk ytrar seg på verdiorienterte, estetisk medvitne måtar. Ordkampen kan vera hard. Dette demokratiske mangfaldet må visa igjen i forskingsprosessen, gjennom hermeneutiske og politiske analysar av journalistikk, amatørdeltaking og nye media.


    Kritisk tillit til journalistikk

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    Vert du ofte irritert over ting du ser og høyrer i media? Slik irritasjon kan nokon gonger vera vag og retningslaus, andre gonger er den uttrykk for aktiv mistillit. Du bør kanalisera irritasjonen din i ei konstruktiv retning, og dette essayet syner fram ein muligheit. Media pro­du­se­rer ein ver­ke­leg­heits­ef­fekt gjen­nom alle sine opp­slag og repor­ta­sjar, […]

    God vitskap om tillit

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    Grundige empiriske analysar av tillitsforhold i dagens Noreg. Kvar gong eg opnar avisa, ser eg ordet «tillit» i ei overskrift. Offentlegheita er uroleg for at folk får svekt tiltru til helsebyråkratiet etter Ahus-skandalen, eller til politiet etter 22. juli-handteringa. Med minkande tillit ville me få eit farlegare og meir brutalt samfunn, og det er alle […]

    Misbruk av ytringsfridomen

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    Forsvararane av pressa har ein tendens til å forsvara pressa for einkvar pris, og nyttar omgrepet ‘ytringsfridom’ som sjølve hovudordet i si retoriske tomtønneskramling. Den falske redsla for å missa retten til det frie ordet høyrer ikkje heime som eit emne i den norske samfunnsdebatten. Me burde taka opp til drøfting kva dugleiksnivå som må […]

    Språkrørsler i radio

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    Den kvardagslege forståinga av radiotale liknar meir på musikkoppleving enn på lesing av tekstar. Å snakka dreier seg om å utøva ein retorikk der klangen frå stemmer og personlegdomar er fundamentet for samforståing. Å lytta er like mykje eit levande, kroppsleg forhold som ein intellektuell og rasjonell prosess. Snakkinga er så kvardagsleg at både sosio-materielle […]

    Blind makt i journalistikk

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    Blind maktbruk er å styra over handlingsrommet og kunnskapstileigninga til andre menneske utan sjølv å tenkja over det, utan å vita kva konsekvensar denne styringa får, og utan å interessera seg for det. Blind makt er vanleg i journalistikken fordi dei som makta blir utøvd på ikkje har høve til å gje tilbakemelding, sjølv om […]

    Retorisk spontanitet og kontroll

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    Artikkelen drøfter forholdet mellom spontan og konvensjonell språkbruk i radio og fjernsyn utfra begrepene kairos og retorisk situasjon, og utfra en motstilling av Foucaults begrep om kontrollregimer og Merleau-Pontys begrep om instruktiv spontanitet. Det er en tese i artikkelen at talens overbevisningskraft er aller sterkest når den er ukontrollert, når den talende ikke helt vet […]

    P4 er ikkje uerstatteleg

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    HVEM TAR FEIL? Valgerd … eller 2 millioner nordmenn, står det i annonsa som P4-konsernet trykker i dagsavisene no i jula. Det retoriske poenget er at stasjonen har sterk støtte i folkedjupet. Men det er ein tilsnikelse av P4 å hevda at den er ei «folkekjær mediebedrift» berre fordi den har høg lyttaroppslutnad. Det som […]

    Truverde på spel

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    Då Åsne Seierstad kasta seg mot bakken midt under tv-opptak i Bagdad, vart krigen røyndom for alvor. Den profesjonelle roa var borte. I staden såg vi ei redd jente. For sjåartala sin del kunne ingen produsent ha planlagt det betre. I moderne kringkasting baserer truverdet seg på personlegdom. Det er eit skjørt forhold. Åsne Seierstad […]

    Mistillit til mediene

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    Massemediene er ein alvorleg ting. Dei er mennesket sitt viktigaste verktøy til å forstå samfunnet ho lever i, og til å forstå seg sjølv som deltakar i det. Alvoret ligg i at det ikkje er garantert at kommunikasjonen er god. Det er ikkje innlysande at massemediene har gjort oss til betre menneske enn me ville […]

    Nye medier, gammeldags journalistikk

    Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

    Det kan se ut til at nye medieteknologier som Internett og mobiltelefon vitaliserer demokratiet, i det minste er dette et håp blant medieaktivister, intellektuelle og politisk engasjerte medieforskere. Framtidsoptimismen er sterk, og viljen til å ta i bruk nye muligheter er tydelig i alternative journalistiske prosjekter som www.indymedia.org. Og det virker rimelig å koble massemediene […]