Ingen form for kommunikasjon er viktigare og meir kontroversiell i demokratiske samfunn enn journalistikken, og det tekniske grunnlaget endrar seg ukontrollert. Lokaljournalistikk er den viktigaste institusjonen for nyhende i Noreg, men samtidig teknologisk underutvikla. Eg studerer dette problemet hermeneutisk, med fokus på samspelet mellom journalistar, lesarar og utviklarar. Dette har vore eit viktig tema i mi forsking sidan postdok-prosjektet i 2003.
Då Åsne Seierstad kasta seg mot bakken midt under tv-opptak i Bagdad, vart krigen røyndom for alvor. Den profesjonelle roa var borte. I staden såg vi ei redd jente. For sjåartala sin del kunne ingen produsent ha planlagt det betre. I moderne kringkasting baserer truverdet seg på personlegdom. Det er eit skjørt forhold. Åsne Seierstad […]
Massemediene er ein alvorleg ting. Dei er mennesket sitt viktigaste verktøy til å forstå samfunnet ho lever i, og til å forstå seg sjølv som deltakar i det. Alvoret ligg i at det ikkje er garantert at kommunikasjonen er god. Det er ikkje innlysande at massemediene har gjort oss til betre menneske enn me ville […]
Det kan se ut til at nye medieteknologier som Internett og mobiltelefon vitaliserer demokratiet, i det minste er dette et håp blant medieaktivister, intellektuelle og politisk engasjerte medieforskere. Framtidsoptimismen er sterk, og viljen til å ta i bruk nye muligheter er tydelig i alternative journalistiske prosjekter som www.indymedia.org. Og det virker rimelig å koble massemediene […]
Fansen oppfører seg ikkje på ein måte som er bærekraftig for den kulturen dei elskar. Dei viser ikkje lojalitet til favorittartistane sine når dei lastar ned musikk gratis. Musikk har sin opplevingsmessige eigenart. Hvis du finn Frank Zappa sin låt «What’s the ugliest part of your body?» (1968) på Limewire, lastar den ned og byrjar […]
Denne helga feirer Klassekampen at det er 30 år sidan dei byrja som dagsavis. Klassekampen har hatt stor vekst etter at Bjørgulv Braanen kom i redaktørstolen, og leverer eit solid journalistisk «produkt». Optimismen for framtida er sterk. Men for ei politisk avis som Klassekampen bringer suksess med seg eit dilemma. Jo meir vellukka avisa er […]
De er avhengige og ikke alltid like kunnskapsrike: Rapport fra undersøkelse om norske journalisters bruk av søkemotorer. I 2007 foretok vi en undersøkelse av bruken av søkemotorer blant journalister i Norge. Det var en kvalitativ undersøkelse hvor vi intervjuet 32 journalister i ulike typer medier: lokalaviser, radio, nasjonale papiraviser, nettaviser og fjernsyn. Formålet var å finne ut mer […]
Dette var jo ein spoiler. Men eg er typecasta som ein skurk her i kveld, og då kan eg like gjerne vidareføra min kritiske analyse av Twitter. Nedrakking er jo mykje artigare enn avbalansert fornuft. Twitter er altså ikkje viktig, hevdar eg. Etter det fyrste innlegget i Bergens Tidende vart det debatt på nettsidene. Signaturen […]
I januar besøkte eg ti norske redaksjonar på ei veke, og fekk eit lynkurs i framtidsangst. Både forskarar og journalistar strevar med å forstå kva som skjer med journalistikken som profesjon i vår tid. Nettet har blitt ein viktig publiseringskanal, men sjølv om alle mediene brukar store pengar på å vera journalistisk til stades på nettet, så er […]
Haustens bloggsatsing i Journalisten er ikkje særleg vellukka dersom den vert vurdert som blogging i ordets vanlege betydning. Innlegga er kloke og fornuftige, og det kjem nye fleire nye innlegg kvar veke, men dette er eigentleg kommentarar av same typen som papiravisene har. Tusenvis av menneske i Norge skriv ekte bloggar, og titusenvis les det […]
Papir vert tradisjonelt oppfatta som standardteknologien for lokaljournalistikken, sjølv om det har funnest radio og tv-kanalar i mange tiår, alle med eigne teknologiar for presentasjon og distribusjon av journalistiske produkt. Lokaljournalistikken har i liten grad flytta seg over i dei nye media, der nettlesaren er mest etablert, og smarttelefonen og nettbrettet seglar opp. Den journalistiske […]
