Til toppen

Journalisten som teknologisk determinist


Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , sjangeren er og publikasjonsåret er .

caruso

Journalister har en instrumentell tilnærming til teknologi. I sin enkleste form viser den seg ved at de teknologiene som ser ut til å styrke profesjonen blir oppfattet positivt, mens de som ser ut til å svekke den blir oppfattet negativt.

Vi inter­vjuet 32 norske jour­na­lis­ter i 2007, og våre infor­man­ter mente da at infor­ma­sjons­søk på Google og andre søke­mo­to­rer er en posi­tiv akti­vi­tet som styr­ker kva­li­te­ten på kilde­ar­bei­det, mens pub­li­se­ring av nyhe­ter i nett­avi­ser i stor grad er use­riøs og uøko­no­misk, og såle­des svek­ker jour­na­lis­tik­ken. Dette kan tol­kes som at de har sterk tro på de klas­siske pro­fe­sjons­ver­di­ene for jour­na­lis­tikk i vest­lige demo­kra­tier. De er uan­sett vel­dig bevisste på hva som gag­ner idea­lene for deres profesjon.

Denne ana­ly­sen hand­ler om måter jour­na­lis­ter for­står seg selv på som jour­na­lis­ter, og den er der­med her­me­neu­tisk. Alle pro­fe­sjo­ner har en viss selv­for­stå­else som sty­rer for­hol­det til andre pro­fe­sjo­ner, for eksem­pel opp­fat­nin­gen av hvor auto­nome de er når det gjel­der pri­vi­le­gier og eks­per­tise. Blant de mange tolk­nings­ram­mene som er virk­somme i utøvel­sen av det dag­lige vir­ket, skal jeg altså foku­sere på den som gjel­der ny teknologi.

Tek­no­lo­gier er ikke nøytrale

Tek­no­lo­gisk deter­mi­nisme er en måte å for­stå sam­funns­ut­vik­lin­gen på som for­ut­set­ter at sosial og kul­tu­rell end­ring kom­mer som et resul­tat av en sta­dig mer avan­sert tek­no­lo­gisk utvik­ling. Det lig­ger under at tek­no­lo­gi­ene for­år­sa­ker end­rin­ger på grunn av den effek­ti­vi­se­rin­gen som er inn­e­bygd i dem. Ray­mond Wil­liams (1974) har kri­ti­sert denne posi­sjo­nen for å under­vur­dere sosiale behov i sam­fun­net, og overse at i flere his­to­riske til­fel­ler, for eksem­pel ved inn­fø­rin­gen av radio, var sosiale behov som nyhe­ter, hjemme­hygge og nasjons­byg­ging de reelle endringsagentene.

En deter­mi­nis­tisk for­stå­el­ses­ramme er aktiv i de fleste norske redak­sjons­mil­jøer, om ikke alle. I en nyhets­re­dak­sjon er det mange ruti­ner og reg­ler som sty­rer hand­lin­ger og tale­må­ter, og blant disse befin­ner den tek­no­lo­giske deter­mi­nis­men seg. Jour­na­lis­te­nes arbeid dreier seg om rask infor­ma­sjons­be­hand­ling, om å sjekke kil­dene, spisse temaet og skrive saken på en inter­esse­vek­kende måte. Kil­der må opp­sø­kes enten per­son­lig, per brev, tele­fon og e-post eller ved hjelp av søke­mo­to­rer og web­si­der på net­tet. Redak­sjo­nen må være i takt med hen­del­se­nes gang, og helst være først ute med nyhe­ten. Disse kra­vene med­fø­rer en for­vent­ning om effek­ti­vi­tet og raskt arbeid, og der­for har deter­mi­nis­tiske tanke­mønstre gode vekstvilkår.

Hen­rik Ørne­bring (2010:58) fram­he­ver at jour­na­lis­ter har et yrke der det har skjedd store omvelt­nin­ger de siste årene:

«When jour­na­lists are requi­red to learn digi­tal pro­duc­tion tech­ni­ques in order to create con­tent for dif­fe­rent media plat­forms, that repre­sents tangible chan­ges in their wor­king lives, chan­ges that are read­ily per­ce­i­ved as being ‘cau­sed’ by technology».

Dette er en halv-bevisst tenke­måte som det er lett å falle inn i. Pro­ble­met er at tek­no­logi blir tenkt på som noe atskilt fra pro­fe­sjons­ver­di­ene, og det mener jeg er feil. Det ville nem­lig være en stor mis­for­stå­else å for­ut­sette at tek­no­lo­gier er nøytrale.

Tek­no­lo­gier har per­sep­tu­elle og mate­ri­elle begrens­nin­ger som men­nes­kene nød­ven­dig­vis må leve med, og når en ny tek­no­logi blir tatt i bruk opp­står det nye mulig­he­ter for hand­ling og kom­mu­ni­ka­sjon. Vi påvir­ker alle denne utvik­lin­gen gjen­nom de prak­si­sene vi adop­te­rer og prak­ti­se­rer i dag­lig­li­vet, i det minste påvir­ker vi vårt eget liv. Vi har alle der­for også et per­son­lig ansvar for tek­no­logi­for­hol­dene i sam­fun­net, og dette blir for­dunk­let i en deter­mi­nis­tisk tek­no­logi­for­stå­else. Leo Marx (1994:35) inn­ser at denne unn­dra­gel­sen er en til­trek­kende for­stå­el­ses­ramme: “Who among us would deny that it is easy to be drawn into technology-driven expla­na­tions of cul­tural and his­to­ri­cal processes?”.

Redak­sjo­ne­nes bruk av søkemotorer

La meg nå gå inn i vårt empi­riske mate­riale. Nasjo­nale medier er tungt repre­sen­tert i vår under­sø­kelse. De urbane jour­na­lis­tikk­mil­jø­ene er spe­si­elt inter­es­sante fordi de er mer gjen­nom­sy­ret av digi­tale tek­no­lo­gier enn lokal­avi­sene og de regio­nale radio­sta­sjo­nene. Å følge med på utvik­lin­gen er vik­tig for medier som NRK, TV 2, Aften­pos­ten, Ber­gens Tidende og P4, og de inves­te­rer sta­dig i nytt utstyr og opp­gra­de­rin­ger. Både for redak­sjon og jour­na­lis­ter lig­ger det stor pre­sti­sje i å være godt utrus­tet, og det er vik­tig å kunne kjempe nyhets­kri­gen og seer­kam­pen med de nyeste og beste jour­na­lis­tiske verktøy.

Jour­na­lis­ter kom­mer fra alle lag av fol­ket, og vårt utvalg avspei­ler dette. Gjen­nom­snitts­al­de­ren på våre infor­man­ter var 35 år, den eldste var 54 år og den yngste 22 år. 87 pro­sent av infor­man­tene har høyskole- eller uni­ver­si­tets­ut­dan­nelse, og 81 pro­sent av dem er hel­tids­an­satt i bedrif­ten de job­ber i. I gjen­nom­snitt hadde de job­bet 5,5 år i en redak­sjon. Vi snak­ket med all­round­jour­na­lis­ter, og jour­na­lis­ter som dri­ver med nyhe­ter, kul­tur, øko­nomi, sport, medier og kjen­di­seri, for­bru­ker­stoff og lokalstoff.

Vi spurte ”Hvilke søke­mo­to­rer bru­ker du i ditt dag­lige arbeid?”, og 100 pro­sent svarte Google. 72 pro­sent brukte også Sesam, og 69 pro­sent Kvasir. Selv om vi bare inter­vjuet 32 men­nes­ker tror vi dette fun­net er repre­sen­ta­tivt for jour­na­list­stan­den i Norge. Hvor­for er jour­na­lis­tene så avhen­gige av akku­rat Google? Trond (28) i Os- og Fus­apos­ten sier: “Det har bare blitt en vane, altså. Ver­ken mer eller mindre.” Google er så utbredt at det norske språk for lengst har fått et nytt ord i voka­bu­la­ret; å google noe.

googling

Vi kartla hvor hyp­pig søke­mo­to­rer ble brukt gjen­nom arbeids­da­gen. To tredje­de­ler bru­ker søke­mo­to­rer flere gan­ger i timen, og 97 pro­sent bru­ker dem dag­lig (se figur). Søke­mo­to­rer er mer inte­grerte i redak­sjons­ar­bei­det enn både tele­foni, e-post og ansikt-til-ansikt sam­tale. Denne store utbre­del­sen kan tol­kes som et uttrykk for at hele bran­sjen ser på søke­mo­to­rer som uover­trufne verk­tøyer for jour­na­lis­tikk, og at det der­for er et aksep­ta­belt offer at andre verk­tøy blir brukt mindre enn før.

Tore (31) i BT.no sier: “Google blir brukt på samme måte som du bru­ker en kal­ku­la­tor. Du skal bare ha et svar.” Tan­ken om at søke­mo­to­rer er et verk­tøy for effek­ti­vi­se­ring av tra­di­sjo­nelle arbeids­ope­ra­sjo­ner gjel­der både i små lokal­avi­ser og store nasjo­nale fjern­syns­sta­sjo­ner, og blant sakte­ar­bei­dende kul­tur­jour­na­lis­ter og rask­tar­bei­dende nett­jour­na­lis­ter. For alle gjel­der det at søke­mo­to­rer er et nyt­tig hjelpe­mid­del for den som behers­ker det, og til liten hjelp for den som ikke gjør det.

Disse erfa­rin­gene blant våre infor­man­ter støt­ter opp under påstan­den om at jour­na­lis­tik­ken er pre­get av en under­lig­gende tek­no­lo­gisk deter­mi­nisme. Alt tyder på at man raskt ven­ner seg til nye tek­no­lo­gier, og at de der­med raskt blir nøy­tra­li­sert. Etter ganske kort tid føles det ikke len­ger som en genuint ny eller anner­le­des prak­sis enn den tid­li­gere. Siden du gjør det hele tiden blir det vans­ke­lig å opp­rett­holde tan­ken om at dette er noe spe­si­elt eller nytt. Men nøy­tra­li­se­rin­gen skjer natur­lig­vis bare men­talt, for den per­sep­tu­elle og mate­ri­elle end­rin­gen er per­ma­nent og blir ikke nøy­tra­li­sert i det hele tatt. Nett­opp fordi tek­no­lo­gier er så vik­tige blir de ikke reflek­tert over, og har blitt kropps­lig­gjort ifølge Mau­rice Merleau-Ponty, og inter­na­li­sert ifølge Ber­ger og Luckmann.

Posi­tive opp­fat­nin­ger: effek­ti­vi­se­rer, forbedrer

La oss nå ta en nær­mere kikk på våre infor­man­ters påstan­der om end­ring, som duk­ket opp over­alt i våre inter­vjuer. Vi defi­ne­rer dette som en påstand som enten eks­pli­sitt eller impli­sitt for­mu­le­rer en end­ring fra før til nå eller fra nå til et fram­ti­dig tids­punkt. Vi kate­go­ri­serte en rekke slike påstan­der, og pre­sen­te­rer en smaks­prøve her.

Søke­tek­no­lo­gi­ene har med­ført at kilde­til­fan­get er større enn før. Harry (54) i Gud­brands­dø­len Dag­nin­gen sier: “Tid­li­gere var det jo ikke mulig å hente ut til­sva­rende infor­ma­sjon om lov­verk og saks­be­hand­ling i kom­mu­nen som vi gjør nå. Du kunne jo gjøre det hvis du holdt på en uke. Men nå kan du få vel­dig god over­sikt over vel­dig mange saker.”

“Nyhets­sa­kene er mer kor­rekte enn før”, sier Laura (54) i Eids­voll Ullens­aker Blad. Laila (31) i Dn.no bekref­ter dette. “Bare å finne fakta­opp­lys­nin­ger om en per­son kunne ta en dag, men nå tar det et kvar­ter. Det har utro­lig mye å si for sik­ker­he­ten av det man skri­ver. Jeg er mye sik­rere på at det jeg skri­ver er rik­tig.” Guri (32) i Ber­gens­avi­sen sier: “Det blir let­tere å veri­fi­sere at noe stem­mer, og det blir vans­ke­li­gere å slippe unna med noe slett eller halv­veis arbeid når det er så enkelt å finne ut om ting stemmer.”

Søke­tek­no­lo­gier har gjort pro­duk­sjo­nen av artik­ler ras­kere og enk­lere enn før. Jens (52) i NRK Fjern­syn sier: “Umid­del­bart får vi svar på selv de mest kom­pli­serte spørs­mål. Så det går ikke an å få over­vur­dert betyd­nin­gen av Inter­nett som kunnskapsbank.”

Når det gjel­der sam­funns­opp­dra­get, er det flere som mener at søke­mo­to­rene har skapt en utjev­ning av kunn­skap i redak­sjo­nene, slik at små aktø­rer styr­kes. Vidar (25) i TV 2 Nyhets­ka­na­len sier at “der de tunge medie­ma­ski­nene med mest pen­ger tid­li­gere hadde klare for­trinn, så har de skrum­pet inn på grunn av tek­no­lo­gien”. Både Terje (38) i Dag og Tid og Kari (40) i Klasse­kam­pen fram­he­ver dette. Kari sier: “Vi har hatt begren­sede mid­ler til å abon­nere på andre papir­avi­ser og tids­skrif­ter, og vi har et vel­dig lite biblio­tek. Vi har dess­uten ikke mulig­het til å reise mye. Sånn sett har net­tet åpnet til­gan­gen på infor­ma­sjon veldig.”

Nega­tive opp­fat­nin­ger: for­fla­ter, passiviserer

Dette var posi­tive opp­fat­nin­ger av for­hol­det til tek­no­logi, der tek­no­lo­gi­ens iboende egen­ska­per med­fø­rer effek­ti­vi­se­ring og for­bed­ring av ulike slag. Her kom­mer noen eksemp­ler på nega­tive opp­fat­nin­ger av de samme teknologiforholdene.

Klipp- og lim­jour­na­lis­tik­ken blir opp­fat­tet som det største enkelt­stå­ende pro­ble­met. Laila (31) i DN.no sier at “det er mye mer cut and paste og kopie­ring nå. La oss si at du kom­mer litt skjevt ut med en opp­lys­ning, den er ikke nød­ven­dig­vis feil, men den er ikke rik­tig hel­ler. Hvis denne opp­lys­nin­gen kom­mer i en bak­grunns­ar­tik­kel i Aften­pos­ten, så kan du være sik­ker på at den duk­ker opp i hundre små mel­din­ger i andre medier. Og den vil dukke opp igjen hvis det blir en stor sak om temaet et år etterpå.”

Knut (34) i BA sier at det er nega­tivt at “det all­tid er om å gjøre å være ras­kest ute med fel­les­stof­fet, for eksem­pel i til­knyt­ning til en presse­kon­fe­ranse eller en ulykke”. Dette har påvir­ket jour­na­lis­tik­ken gene­relt, mener Harry (54) i Gud­brands­dø­len Dag­nin­gen. “Det å være raskt ute går ofte på bekost­ning av kva­li­te­ten. Det blir mye selv­føl­ge­lig­he­ter som sur­rer rundt, og jeg tror at jour­na­lis­tik­ken gene­relt har blitt mer overfladisk.”

Ulrikke (28) i Pro­pa­ganda fram­he­ver også over­fla­disk­he­ten som et pro­blem. “Det blir mye mer bruk av den samme kil­den, for søke­mo­to­rer gjør oss late. Det er lett­vint å ta det første du fin­ner ut.” “Du har ikke dead­line, du har start­line”, sier Lars (31) i VG Multi­me­dia. “Du pub­li­se­rer artik­ke­len din som en kort sak, og så byg­ger du hele tiden ut. Det å få ut en sak ganske kjapt er så vik­tig at det kan gå på bekost­ning av kvaliteten.”

Et ytterst tro­ver­dig pro­blem er at jour­na­lis­tene blir sit­tende vel­dig mye inne på kon­to­ret, og har lite direkte kon­takt med kil­dene. Fred (33) i Ber­gens Tidende har nådd et met­nings­punkt for tids­bruk ved data­ma­ski­nen. “Sær­lig mye mer tid bør kan­skje ikke jour­na­list­stan­den til­bringe ved data­ma­ski­nen, men så er det nes­ten ikke mulig hel­ler.” I noen redak­sjo­ner har utvik­lin­gen i ret­ning av stille­sit­tende com­pu­ter­ar­beid nådd mak­si­mal utbredelse.

Alle eksemp­lene jeg har gått gjen­nom er pre­get av den samme tolk­nings­ram­men: jour­na­lis­tik­ken som sådan er auto­nom, mens tek­no­lo­gien kom­mer og påvir­ker den fra utsi­den, på gode og dår­lige måter sam­ti­dig. Dette er et ytterst domi­ne­rende ramme­verk, og det kan være vans­ke­lig å se alter­na­ti­ver uten å gå til radi­kale teorier som Bruno Latours sym­met­riske aktør/nettverk-teori.

Deter­mi­nisme — en dår­lig teori om virkeligheten

Jour­na­lis­tene ten­ker at tek­no­lo­gien fun­ge­rer på en for­hånds­be­stemt måte, med kraft­fulle kon­se­kven­ser og liten mulig­het for påvirk­ning fra deres egen side. Men sam­ti­dig har jour­na­lis­tene en svært robust for­stå­else av sin egen pro­fe­sjon, — av sam­funns­opp­drag og vakt­bik­kje og dags­or­den. Pro­fe­sjo­nen er lik­som akku­rat like auto­nom som tek­no­lo­gien, og jour­na­lis­te­nes kri­tiske rese­arch er der­for per defi­ni­sjon upå­vir­ket av søke­tek­no­lo­gi­ene. Alle tek­no­lo­gier vil kun være verk­tøy til å utføre kilde­ar­bei­det godt eller dår­lig, og æren eller skam­men lig­ger hos jour­na­lis­ten som all­tid før.

Vårt mate­riale gir grunn til å hevde at tek­no­lo­gisk deter­mi­nisme fun­ge­rer som en opti­mis­tisk hold­ning for en yrkes­gruppe som lever i omskif­te­lige og vans­ke­lige tider. Denne prag­ma­tiske, no-nonsense-tilnærmingen til tek­no­logi er en flek­si­bel for­stå­el­ses­ramme når sta­dig nye tek­no­lo­gier blir intro­du­sert i hver­da­gen. Enten det gjel­der Twit­ter og Face­book eller iPhone og iPad, så over­le­ver pro­fe­sjo­nen gjen­nom å tenke at den gjør det den all­tid har gjort. Hvis en tek­no­logi fun­ge­rer bra vil den bli opp­fat­tet som posi­tiv, og hvis den fun­ge­rer dår­lig vil den bli opp­fat­tet som nega­tiv. I alle til­felle er det tek­no­lo­gien som for­kla­rer endringene.

Slik blir tek­no­lo­gisk deter­mi­nisme en vel­fun­ge­rende over­le­vel­ses­stra­tegi, selv om den fort­satt er en dår­lig teori om virkeligheten.

Refe­ran­ser

Smith, M., Marx, L. (red.) (1994): Does Tech­no­logy Drive His­tory? The Dilemma of Tech­no­lo­gical Deter­mi­nism. Cam­bridge, Mass.: MIT Press.

Wil­liams, R. (1974): Tele­vi­sion. Tech­no­logy and Cul­tural Form. Lon­don: Fontana/Collins.

Örne­bring, H. (2010): “Tech­no­logy and journalism-as-labour: His­to­ri­cal per­s­pec­ti­ves”, Jour­na­lism Vol 11 (1) 57–74, 2010.

Om artik­ke­len

Dette er en for­kor­tet ver­sjon av en artik­kel med samme navn i Johann Rop­pen og Sigurd Allern (red): Jour­na­lis­tik­kens sam­funns­opp­drag. IJ-forlaget 2010.