Til toppen

Skjer det en googlisering av journalistikken?


Denne teksten vart fyrst publisert i . Emnet er , , sjangeren er og publikasjonsåret er .

caruso

De er avhengige og ikke alltid like kunnskapsrike: Rapport fra undersøkelse om norske journalisters bruk av søkemotorer.

I 2007 fore­tok vi en under­sø­kelse av bru­ken av søke­mo­to­rer blant jour­na­lis­ter i Norge. Det var en kva­li­ta­tiv under­sø­kelse hvor vi inter­vjuet 32 jour­na­lis­ter i ulike typer medier: lokal­avi­ser, radio, nasjo­nale papir­avi­ser, nett­avi­ser og fjern­syn. For­må­let var å finne ut mer om hvor­dan søke­tek­no­logi påvir­ker deres jour­na­lis­tiske arbeid. Vi for­søkte å sette pro­ble­met på spis­sen: skjer det en goog­li­se­ring av jour­na­lis­tik­ken i Norge?

Vi greide (selv­sagt) ikke å gi et ende­lig svar på dette spørs­må­let. En vik­tig begrens­ning er at vi bare inter­vjuet 32 jour­na­lis­ter, et utvalg som ver­ken er repre­sen­ta­tivt eller stort nok til å kunne gene­ra­li­sere til til­stan­den blant norske jour­na­lis­ter gene­relt. Det hef­ter også usik­ker­het ved at vi bare har infor­man­te­nes egne ord for hvil­ken rolle søke­mo­to­rene spil­ler i arbei­det deres. Like­vel kas­tet under­sø­kel­sen inter­es­sant lys over spørs­må­let om rol­len til søke­mo­to­rer i norske jour­na­lis­ters arbeid.

Tan­ken om at det skjer en goog­li­se­ring av jour­na­lis­tik­ken har vært nevnt av mange jour­na­lis­tikk­fors­kere de siste årene, og uttryk­ker åpen­bart en frykt for at Google og andre søke­mo­to­rer skal under­grave jour­na­lis­tik­ken. Wyss og Keel (2007) nev­ner tre typer slike bekymringer:

1) at Google skal fun­gere som en ny type port­vok­ter, fordi søke­mo­to­rene er med å bestemme hvilke infor­ma­sjo­ner, kil­der og aktø­rer som blir brukt i opp­sla­gene.
2) at Google gjen­nom de søke­re­sul­ta­tene som ran­ge­res høy­est er med å velge ut hva som skal være på medie­nes agenda.
3) at bruk av søke­mo­to­rer for­tren­ger andre måter å under­søke på.

Det som kan gi næring til en slik bekym­ring er at søke­mo­to­rene er selek­tive i hva de pre­sen­te­rer som de beste tref­fene, ran­ge­ring og utval­get av tref­fene er ikke gjen­nom­sik­tig for bru­ke­ren, søke­mo­to­rene dek­ker bare en del av infor­ma­sjo­nen som fin­nes på inter­nett, og de er ikke immune mot manipulering.

Men skjer det en goog­li­se­ring i den for­stand at søke­mo­to­rene blir nye port­vok­tere, set­ter agen­daen og for­tren­ger andre for­mer for under­sø­kel­ser? Det er gjort en del under­sø­kel­ser av bru­ken av søke­mo­to­rer blant jour­na­lis­ter, blant annet av Wyss og Keel selv, som viser at jour­na­lis­ter bru­ker søke­mo­to­rer i svært stor grad i arbei­det sitt. Men at jour­na­li­ser bru­ker søke­mo­to­rer i stor grad er ikke det samme som å vise at de har nega­tiv inn­fly­telse på integri­te­ten til det jour­na­lis­tiske arbei­det. (Det hev­der hel­ler ikke Wyss og Keel.) Pro­ble­met er at det er rela­tivt lett å kart­legge omfan­get av bruk, men vans­ke­lig å finne ut hvilke kon­se­kven­ser bru­ken har på journalistikken.

I vår egen under­sø­kelse for­søkte vi imid­ler­tid gjen­nom inter­vjuer å få jour­na­lis­tene til å si litt mer om hvilke rol­ler søke­mo­to­rer spil­ler i arbei­det deres og hvor­dan de vur­de­rer søke­mo­to­rer som infor­ma­sjons­kilde. Inter­vju­for­men gjør det mulig å la infor­man­tene selv komme til orde i større grad med egne beskri­vel­ser og eksempler.

Bru­ker jour­na­lis­tene Google?

Ja. I lik­het med det under­sø­kel­ser i andre land fin­ner, bru­ker jour­na­lis­tene vi under­søkte søke­mo­to­rer i svært stor grad i arbei­det sitt, og Google er den desi­dert mest popu­lære. I for­kant av inter­vju­ene ba vi jour­na­lis­tene fylle ut et spørre­skjema om deres bruk av ulike infor­ma­sjons­tje­nes­ter. Et av spørs­må­lene var: ”Hvor ofte bru­ker du søke­mo­to­rer i ditt arbeid som journalist?”

g1

Vi ser at 23 av de 32 infor­man­tene våre sva­rer at de bru­ker søke­mo­to­rer flere gan­ger i timen eller ”hele tiden”. Det er vik­tig å huske at disse tal­lene ikke kan gene­ra­li­se­res, men sam­men med det vi vet fra inter­na­sjo­nale under­sø­kel­ser gir det en sterk indi­ka­sjon om at også norske jour­na­lis­ter bru­ker søke­mo­to­rer i svært stor grad. Og de bru­ker Google:

Men det er sam­ti­dig vik­tig å legge merke til at de i til­legg bru­ker en lang rekke andre infor­ma­sjons­tje­nes­ter i stor grad, både A-tekst, nett­avi­ser, offent­lige nett­si­der og spe­sia­li­serte infor­ma­sjons­tje­nes­ter på net­tet. Sam­men­set­nin­gen av disse andre infor­ma­sjons­ty­pene varie­rer med type medium jour­na­lis­tene job­ber i og med hvilke stoff­om­rå­der de foku­se­rer på.

Hva bru­ker de søke­mo­to­rene til?

Vi spurte infor­man­tene våre om ”hva bru­ker du søke­mo­to­rer til i ditt jour­na­lis­tiske arbeid?” og ga dem 8 alter­na­ti­ver. Her var det selv­sagt mulig å krysse av for mer enn ett alternativ:

  • Finne grunn­leg­gende infor­ma­sjon til en artik­kel: 30 (93,8 %)
  • Finne spe­si­fikke tall eller bak­grunns­for­hold til et gitt tema: 27 (84,4 %)
  • Finne til­legg­s­kil­der for å veri­fi­sere infor­ma­sjon: 26 (81,3 %)
  • Gjøre sam­men­lig­nin­ger med andre medi­ers dek­ning av et tema: 23 (71,9 %)
  • Finne flere per­spek­ti­ver og opp­fat­nin­ger om et tema: 20 (62,5 %)
  • Finne ideer til en artik­kel: 19 (59,4 %)
  • Finne bil­der eller illust­ra­sjons­ma­te­riale til artik­ke­len min: 13 (40,6 %)
  • Finne reak­sjo­ner på artik­ke­len min: 6 (18,8 %)

Vi ser at nes­ten alle bru­ker søke­mo­to­rer til å finne grunn­leg­gende infor­ma­sjon om en sak, finne bak­grunns­fakta, og til­leggs­in­for­ma­sjon. Det er inter­es­sant at så mange som 19 styk­ker sier at de bru­ker søke­mo­to­rer til å finne ideer til en artik­kel. I inter­vju­ene er imid­ler­tid mange av våre infor­man­ter opp­tatt av at de ikke søker rundt på måfå, men er mål­ret­tede i sin søking. Dette er ikke nød­ven­dig­vis en mot­set­ning: man kan godt være utkikk etter nye ideer sam­ti­dig som man har en for­me­ning om hva man er på jakt etter. Bare en av infor­man­tene sier i inter­vjuet at når han er tom for ideer kan han finne på å søke på et til­fel­dig ord bare for å se hva som kom­mer opp. Flere av de andre infor­man­tene er imid­ler­tid nøye med å under­streke at de aldri søker eller sur­fer rundt helt mål­løst for å få ideer til en sak. De leg­ger vekt på at de har ideen først, og så begyn­ner de å søke.

g2

Vi brukte i inter­vju­ene et skille mel­lom søking som opp­slag (”look-up”) og søking som utforsk­ning (”dis­covery”). Det første er søking etter en bestemt infor­ma­sjon, hvor man gjerne vet når man har fun­net det man leter etter. Søking etter et tele­fon­num­mer til en man skal snakke med, er et typisk eksem­pel. Søking som utforsk­ning er mer åpen leting etter mer infor­ma­sjon om en sak eller et tema. Alle infor­man­tene for­klarte at de gjorde begge typer søk, og mange sa at søk som utforsk­ning var mer aktu­elt i de tid­lige fasene av pro­ses­sen med å utvikle en sak, mens opp­slag domi­ne­rer i de senere fasene.

Men ikke alle søk fal­ler natur­lig i denne diko­to­mien mel­lom opp­slag og utforsk­ning. Det gjel­der for eksem­pel søk etter hvilke artik­ler som alle­rede er skre­vet om en sak, som er et hyp­pig fore­kom­mende søk blant våre infor­man­ter. Det var inter­es­sant for­skjel­lige hold­nin­ger til utfal­let av slike søk, som typisk fore­går i A-tekst. Noen mente at et tema var ”brukt opp” hvis det var skre­vet om tid­li­gere, mens andre tok de tid­li­gere artik­lene som utgangs­punkt for sin egen artik­kel. Inter­vju­ene gir ikke grunn­lag for å gi noen god for­kla­ring på denne for­skjel­len, men en mulig spe­ku­la­sjon er at den er knyt­tet til stoff­om­rå­der og medietype.

Et møns­ter i vårt mate­riale er at søke­mo­to­rer spil­ler en beskje­den rolle i lokal­me­diene i for­hold til medier med bre­dere ned­slags­felt. I lokal­avi­sene er per­son­lig kon­takt den helt domi­ne­rende for­men for til­gang til kil­den. Men sam­ti­dig er det lett å tenke seg grun­ner til at det må være slik: jour­na­lis­tene har mye mer detal­jert dome­ne­kunn­skap (kunn­skap om saks­fel­tet) enn den som fin­nes på net­tet, og hun må grave dypt i detal­jene for å komme opp med noe som er nytt i for­hold til det leser­nes hen­nes alle­rede vet. En av infor­man­tene våre, som er jour­na­list i en lokal­avis, ga eksemp­ler på at det VG hadde skre­vet om bygda, selv om det ikke var feil, ikke kunne refe­re­res i lokal­avi­sen fordi det var for omtrentlig.

Men det er flere eksemp­ler i vårt mate­riale på at også jour­na­lis­ter i nasjo­nale orga­ner ikke bru­ker søke­mo­to­rer i sær­lig grad. For eksem­pel hen­ter TV 2 Nyhets­ka­na­len så å si alt stof­fet sitt direkte fra egne arki­ver, og nes­ten ingen ting fra net­tet. Noen svært spe­sia­li­serte jour­na­lis­ter i de nasjo­nale mediene brukte bare sitt eget, per­son­lige kon­takt­nett, mens andre for­holdt seg mye mer til spe­sia­li­serte infor­ma­sjons­kil­der (om film eller sport, for eksem­pel), enn gene­relle søke­mo­to­rer. Men i vårt (begren­sede) mate­riale er disse unn­tak blant jour­na­lis­tene i nasjo­nale medier.

Hvor vik­tig er søke­mo­to­rene i jour­na­lis­te­nes arbeid?

For å komme litt nær­mere et svar på hvil­ken rolle søke­mo­to­rene spil­ler i jour­na­lis­tik­ken, spurte vi våre infor­man­ter om de hadde eksemp­ler på at søk etter infor­ma­sjon om en sak hadde end­ret deres syn på saken radi­kalt: d.v.s. gjort at den hadde vokst i betyd­ning eller vist seg å ikke være en sak. Her svarte fler­tal­let at de hadde opp­levd at infor­ma­sjon de hadde søkt seg frem til på net­tet hadde påvir­ket vur­de­rin­gen av saken på avgjø­rende måter.

Et av eksemp­lene ble gitt av en nærings­livs­jour­na­list, som hadde fulgt Stat­oils opp­kjøp av et sel­skap som dri­ver med olje­sand i Canada. Den jour­na­lis­ten vi inter­vjuet var godt inne i alle sider ved olje­virk­som­he­ten i Norske­ha­vet, men ble først gjen­nom søk på net­tet opp­merk­som på de miljø­mes­sig pro­ble­ma­tiske sidene ved olje­sand­ut­vin­nin­gen. Dette førte til en rekke artik­ler om opp­kjø­pet, som først bare var til­tenkt en liten notis. I inter­vju­ene våre frem­kom det også flere eksemp­ler på at det man først trodde var en sak, gjen­nom bruk av søke­mo­to­rer viste seg ikke å være det.

På spørs­mål om hvil­ken betyd­ning søke­mo­to­rer hadde hatt for arbeids­si­tua­sjo­nen, svarte de fleste av de vi inter­vjuet at det ga mulig­he­ter til å sjekke fakta og dob­belt­sjekke opp­lys­nin­ger på en måte som ikke var mulig tid­li­gere. Mange av infor­man­tene sa at de ikke kunne skjønne hvor­dan de klarte seg før inter­nett og søke­mo­to­rer ble tilgjengelige.

Hvor­dan påvir­ker søke­mo­to­rene journalistikken?

Vi spurte jour­na­lis­tene hvor­dan de selv vur­derte at søke­mo­to­rene hadde påvir­ket jour­na­lis­tik­ken. Når de skulle svare på dette spørs­må­let fant infor­man­tene det vans­ke­lig å skille mel­lom betyd­nin­gen av søke­mo­to­rene og av inter­nett mer gene­relt. De fleste pekte på hvor­dan infor­ma­sjons­fly­ten hadde økt, at til­gan­gen til kil­der var mye let­tere, og at kva­li­tets­sik­ring av kil­dene var blitt mye bedre.

Det var inter­es­sant for­skjel­lige vur­de­rin­ger av søke­tek­no­lo­gi­enes betyd­ning for mang­fol­det i mediene. Noen mente at de bidrar til redu­sert mang­fold, fordi ”alle fin­ner det samme”. Mens andre mente at mang­fol­det ble større, fordi det blir let­tere å se hva andre skri­ver, og der­med kan man unngå å skrive om det samme.

Et inter­es­sant spørs­mål er om søke­mo­to­rene er med på å senke stan­dar­dene for rese­arch i jour­na­lis­tik­ken, spe­si­elt i nett­jour­na­lis­tik­ken. Wyss og Keel spør om det er fare for at søke­mo­to­rene kan fun­gere som en slags tro­jansk hest i for­hold til jour­na­lis­tik­ken. Tan­ken er at det økte kra­vet om opp­da­te­ring og pub­li­se­ring som lig­ger over nett­avi­sene fører til at man må velge de infor­ma­sjons­ka­na­lene som er let­test til­gjen­ge­lige. Da blir søke­mo­to­rene lette å ty til som en mini­mums­løs­ning. Faren er at mini­mums­løs­nin­gen etab­le­rer seg som aksep­ta­bel nor­mal­stan­dard for kildearbeid.

Vi spurte våre infor­man­ter om hvor­dan de så på søke­mo­to­re­nes rolle i lys av opp­da­te­rings­pres­set i nett­me­diene. Mange av infor­man­tene mente at tids­pres­set gjorde at de i enkelte til­fel­ler var nødt til å bruke det de fin­ner gjen­nom søke­mo­to­rene uten å ha tid til å dob­belt­sjekke mot andre kilder.

På spørs­må­let om de mente under­sø­kel­ses­ar­bei­det noen gan­ger ble mer over­fla­disk, svarte mange – også nett­jour­na­lis­ter — posi­tivt, og pekte på at tiden av og til ikke til­lot skik­ke­lig sjek­king av opp­lys­nin­gene som ble brukt. Men sam­ti­dig under­stre­ket de som var enig i dette at det ikke var søke­mo­to­rene som var årsak til pro­ble­met, men tids­pres­set i nett­me­diene. Enkelte under­stre­ket i til­legg at i de til­fel­lene der de måtte basere seg på bare en eller noen få nett­kil­der, brukte de nett­ste­der som hadde vist seg å være påli­te­lige tid­li­gere, og at de ikke ville bruke en kilde de ikke visste noe om.

Selv om det var enig­het om at det i enkelte til­fel­ler kunne gå litt fort i svin­gene, var det delte menin­ger om jour­na­lis­tik­ken i nett­me­diene gene­relt var blitt mer over­fla­disk. Noen mente at jour­na­lis­tik­ken i nett­avi­sene er gjen­nom­gå­ende under­sø­kende og kri­tisk, og at ny tek­no­logi bidrar til å gjøre jour­na­lis­tik­ken bedre gjen­nom mer effek­tiv til­gang til flere kil­der. Imid­ler­tid mente flere av infor­man­tene at jour­na­lis­tik­ken i nett­avi­sene var i for­fall, og enkelte sa at den var dege­ne­rert til en klipp og lim-aktivtet som baserte seg på å stjele stoff laget av andre.

I vårt mate­riale hadde jour­na­lis­ter i nett­avi­sene et gjen­nom­gå­ende posi­tivt syn på kva­li­te­ten av nett­jour­na­lis­tik­ken, mens det nega­tive synet på nett­avi­sene typisk ble frem­ført av jour­na­lis­ter i papiraviser.

Skjer det en goog­li­se­ring av journalistikken?

Som vi så oven­for bru­ker de aller fleste av våre infor­man­ter søke­mo­to­rer flere gan­ger i timen. Når vi spurte dem om de sto­ler på at Google gir de mest rele­vante tref­fene først, fikk vi inter­es­sant for­skjel­lige svar. En god del svarte at de ikke sto­ler på Google, fordi de ikke vet om treff­lis­ten er mani­pu­lert. De sa at de der­for sjek­ker lengre bak­over i treff­lis­ten for å se hva som er rele­vant. Noen sa at de også prø­ver samme søket i andre søke­mo­to­rer. En sa at han ikke sto­ler på at de første tref­fene er mest rele­vante, fordi ”Google kan ikke vite hva jeg er ute etter”. Men noen av infor­man­tene svarte også at de første tref­fene var de mest rele­vante, hvis rele­vans for­stås som de kil­dene som er mest len­ket av andre nett­kil­der, som er et sen­tralt ele­ment i Goog­les ran­ge­ring. En svarte at ”Google er som en kalkulator”.

Sva­rene viste stor for­skjell i kunn­skap om hvor­dan søke­mo­to­rer fun­ge­rer. Men for­skjel­ler i vur­de­ring av Goog­les påli­te­lig­het reflek­te­res altså ikke i for­skjel­ler i bruk: alle bru­ker Google som en inte­grert del av sitt arbeid. Alle infor­man­tene våre skil­ler med andre ord klart mel­lom vur­de­rin­gen av tro­ver­dig­he­ten til Google, og vur­de­rin­gen av tro­ver­dig­he­tene til de kil­dene de fin­ner gjen­nom Google.

Hva kan vår under­sø­kelse si om spørs­må­let om goog­li­se­ring av jour­na­lis­tik­ken i Norge? Vi kan opp­sum­mere ved å skille mel­lom ulike tolk­nin­ger av begre­pet om goog­li­se­ring:

1) Bru­ker jour­na­lis­ter Google (og andre søke­mo­to­rer) i sta­dig større grad?
2) Blir jour­na­lis­ter mer avhen­gig av Google for å finne opp­lys­nin­ger – ideer, bak­grunn, fakta?
3) Øker Google omfan­get av sjek­king av opp­lys­nin­ger?
4) Spil­ler ran­ge­rin­gen i Google en rolle for vur­de­ring av sake­nes jour­na­lis­tisk relevans?

På de to første spørs­må­lene indi­ke­rer vår under­sø­kelse, sam­men­holdt med under­sø­kel­ser i andre land (blant annet Machill og Bei­ler, 2009), et posi­tivt svar på begge de første spørs­må­lene. Våre infor­man­ter sva­rer stort sett ”ja” på spørs­mål 3, og mener at søke­tek­no­lo­gien sam­men med inter­nett har ført til en bedre jour­na­lis­tikk, selv om tek­no­lo­gien i noen til­fel­ler bru­kes som erstat­ning for ordent­lig arbeid med kil­dene. Sam­ti­dig sva­rer våre infor­man­ter et klart ”nei” på spørs­mål 4: ran­ge­rin­gen i seg selv påvir­ker ikke deres jour­na­lis­tiske vur­de­ring av infor­ma­sjo­nens rele­vans for saken.

Tolk­nin­gen av sva­rene på det siste spørs­må­let er vans­ke­lig. Det viser i alle fall at jour­na­lis­tene er opp­merk­somme på pro­ble­met, og at tek­no­lo­gien rei­ser utford­rin­ger for nor­mene om god jour­na­lis­tikk på nye måter. Vi må gå ut fra at infor­man­tene er ærlige når de sva­rer at ran­ge­rin­gen i Google ikke spil­ler noen rolle for vur­de­rin­gen av kil­de­nes rele­vans. Sam­ti­dig er det klart at Google gjør en fil­tre­ring av infor­ma­sjo­nen. Det er vans­ke­lig å tro at dette ikke har noen effekt på hvil­ken infor­ma­sjon som blir fun­net og brukt, hvis det er slik at søke­mo­to­rene bru­kes kon­ti­nu­er­lig i arbeidet.

Hva kan bidra til å mot­virke tenden­ser til googlisering?

Dan Rus­sell, som er leder for den avde­lin­gen i Google som tes­ter grense­snitt, pekte i en fore­les­ning for en tid til­bake på fem typer kom­pe­tanse som er nød­ven­dig for å bli en god søker:

1) Kunn­skap om søke­pro­gram­met: hvor­dan avgrense søk, utnytte funk­sjo­nene i søke­grense­snit­tet, og dess­uten skjønne de grunn­leg­gende prin­sip­pene for hvor­dan tref­fene ran­ge­res (f.eks. vite om PageR­ank i Google).
2) Ha en god infor­ma­sjons­mo­dell: finne søke­ord som er treff­sikre i for­hold til det man er ute etter
3) Søke­stra­te­gier: vite hvor­dan man må endre søket på basis av det tref­fet man får, for å inn­snevre og kor­ri­gere, og vite når man skal slutte å søke på net­tet, og gå til andre infor­ma­sjons­kil­der
4) Dome­ne­kunn­skap: kjenn­skap til det fel­tet man skal finne infor­ma­sjon om, og vite hvor godt dome­net er til­gjen­ge­lig for søk.
5) Vur­de­ring av resul­ta­tet: evne til å bedømme kva­li­tet og rele­vans av informasjonen.

Mange av våre infor­man­ter viste dår­lige kunn­ska­per om hvor­dan søke­pro­gram­mene fun­ge­rer og inn­røm­met at de ikke var spe­si­elt gode til å utnytte mulig­he­tene som pro­gram­mene byr på til å gjøre mer raf­fi­nerte søk. Og de som kunne minst var sam­ti­dig de som var mest kri­tiske til søke­tek­no­lo­gien. Dette er uhel­dig, fordi en kunn­skaps­løs kri­tikk står i veien både for en full utnyt­telse av tek­no­lo­gi­ens mulig­he­ter og for en for­stå­else av dens reelle begren­sin­ger. Og omvendt vil bedre søke­kom­pe­tanse blant jour­na­lis­ter gi mindre fare for googlisering.